Inntektsskatten over tid

Hvordan regjeringene har endret skatten på lønn og pensjon, hva det betyr for en vanlig inntekt, og hvor mye personskatten gir staten.

Regjeringens skatteendringer år for år

Hvert år foreslår regjeringen endringer i skatten, og Stortinget vedtar budsjettet. Her ser du hvor mye endringene i personbeskatningen var anslått å gi staten mer eller mindre i skatt.

Provenyvirkning er hvor mye mer eller mindre skatt staten regner med å få inn på grunn av endringene, sammenlignet med om reglene hadde vært som året før (justert for lønnsvekst). Et negativt tall er en lettelse: folk betaler samlet mindre. Et positivt tall er en skjerpelse.

Tallene er anslag fra budsjettdokumentene, regnet for et helt år (påløpt). De sier ikke hvordan endringen fordeler seg mellom folk.

Endringer i personbeskatningen 2000–2027

Provenyvirkning påløpt, mrd. kr. Anslag fra budsjettdokumentene.

Forslag Lettelse Skjerpelse

Kilde: St.prp. nr. 1 (1999–2000), tabell 1.2 til Prop. 1 LS (2026–2027), tabell 1.1 (28 dokumenter). Side per år står i tabellen. · Anslag

2027, regjeringens forslag

med lettelse

med skjerpelse

Tallene er Finansdepartementets anslag da budsjettet ble lagt fram eller vedtatt, ikke målt i ettertid.

År for år

2027Regjeringens forslag
▼ −6,4 mrd. kr
Lettelse
Folketallet 1. januar 2027 er ikke publisert ennå, så beløpet per innbygger mangler.
Størst virkning: Redusere trygdeavgiften i lønn/trygd og næringsinntekt med 0,2 pst.-enheter (−4,9 mrd. kr)
2026Regjeringens forslag
▼ −4,2 mrd. kr
Lettelse
ca. 739 kr mindre i skatt per innbygger, ca. 2 kr per dag.
Størst virkning: Redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt (−2,3 mrd. kr)
2025Regjeringens forslag
▼ −1,3 mrd. kr
Lettelse
ca. 224 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt (−2,2 mrd. kr)
2024Regjeringens forslag
▼ −0,8 mrd. kr
Lettelse
ca. 149 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt (−2,1 mrd. kr)
2023Regjeringens forslag
▲ +1,2 mrd. kr
Skjerpelse
ca. 221 kr mer i skatt per innbygger.
Størst virkning: Endre bunnfradrag (personfradrag, minstefradrag og pensjonsskattefradrag) (−5,8 mrd. kr)
2022Regjeringens forslag
▼ −5,3 mrd. kr
Lettelse
ca. 977 kr mindre i skatt per innbygger, ca. 3 kr per dag.
Størst virkning: Redusert sats i trinnskatten trinn 1 og 2 (−2,5 mrd. kr)
2021Regjeringens forslag
▼ −3,6 mrd. kr
Lettelse
ca. 667 kr mindre i skatt per innbygger, ca. 2 kr per dag.
Størst virkning: Redusere trinnskatten med 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2 og redusere innslagspunktet i trinn 3 med 2 600 kroner (−1,9 mrd. kr)
2020Regjeringens forslag
▼ −0,7 mrd. kr
Lettelse
ca. 138 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap (−0,4 mrd. kr)
2019Regjeringens forslag
▼ −1,3 mrd. kr
Lettelse
ca. 246 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Redusere satsen på alminnelig inntekt for personer til 22 pst., inkl. justert utbytteskatt (−11,5 mrd. kr)
2018Regjeringens forslag
▼ −0,8 mrd. kr
Lettelse
ca. 144 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Redusere inntektsskatten for personer til 23 pst., inkl. justert utbytteskatt (−11,3 mrd. kr)
2017Regjeringens forslag
▼ −3,8 mrd. kr
Lettelse
ca. 728 kr mindre i skatt per innbygger, ca. 2 kr per dag.
Størst virkning: Redusere satsen på alminnelig inntekt til 24 pst. for personer, inkl. justert utbytteskatt (−11,1 mrd. kr)
2016Regjeringens forslag
▼ −9,3 mrd. kr
Lettelse
ca. 1 790 kr mindre i skatt per innbygger, ca. 5 kr per dag.
Størst virkning: Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 25 pst., med justering 1, 2 i skatt på utbytte (−26,8 mrd. kr)
2015Regjeringens forslag
▼ −7,1 mrd. kr
Lettelse
ca. 1 380 kr mindre i skatt per innbygger, ca. 4 kr per dag.
Størst virkning: Redusere formuesskattesatsen til 0,75 pst. Øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede sekundærboligen til 80 pst. av markedsverdi. Øke bunnfradraget til 1,2 mill. kroner (−4,1 mrd. kr)
2014Regjeringens forslag
▲ +0,6 mrd. kr
Skjerpelse
ca. 121 kr mer i skatt per innbygger.
Størst virkning: Fjerne skatteklasse 2 for ektepar (+1,0 mrd. kr)
2013Regjeringens forslag
▲ +0,2 mrd. kr
Skjerpelse
ca. 42 kr mer i skatt per innbygger.
Størst virkning: Erstatte skatteklasse 2 for enslige forsørgere med nytt særfradrag (+0,4 mrd. kr)
2012Regjeringens forslag
▼ −0,1 mrd. kr
Lettelse
ca. 22 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Øke satsen i minstefradraget i lønnsinntekt fra 36 til 38 pst (−0,3 mrd. kr)
2011Regjeringens forslag
▼ −1,0 mrd. kr
Lettelse
ca. 196 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Tilpasse skattesystemet til pensjonsreformen (−1,4 mrd. kr)
2010Regjeringens forslag
▼ −0,2 mrd. kr
Lettelse
ca. 45 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Innføre nye, mer treffsikre systemer for å fastsette ligningsverdier av bolig og nærings eiendom som ikke leies ut. Øke ligningsverdiene av fritidseiendom med 10 pst. Øke bunnfradraget til 700 000 kroner (−0,5 mrd. kr)
2009Regjeringens forslag
▲ +0,6 mrd. kr
Skjerpelse
ca. 128 kr mer i skatt per innbygger.
Størst virkning: Formuesskatt: Innføre ny metode for verdsetting av næringseiendom, øke ligningsverdier av bolig, fritidsbolig mv. med 10 pst. og fjerne 80-prosentregelen. Øke bunnfradraget til 470 000 kroner og innføre én sats på 1,1 pst (+1,2 mrd. kr)
2008Regjeringens forslag
▼ −0,1 mrd. kr
Lettelse
ca. 12 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Øke tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første fra 5 000 kroner til 15 000 kroner (−0,2 mrd. kr)
2007Regjeringens forslag
▲ +0,5 mrd. kr
Skjerpelse
ca. 115 kr mer i skatt per innbygger.
Størst virkning: Øke satsene i minstefradraget for lønnsinntekt og pensjonsinntekt til henholdsvis 36 og 26 pst (−0,8 mrd. kr)
2006Regjeringens forslag
▼ −6,2 mrd. kr
Lettelse
ca. 1 340 kr mindre i skatt per innbygger, ca. 4 kr per dag.
Størst virkning: Redusere toppskatten (−5,6 mrd. kr)
2005Regjeringens forslag
▼ −9,6 mrd. kr
Lettelse
ca. 2 070 kr mindre i skatt per innbygger, ca. 6 kr per dag.
Størst virkning: Redusert toppskatt (−4,1 mrd. kr)
2004Regjeringens forslag
▼ −0,3 mrd. kr
Lettelse
ca. 63 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Øke bunnfradraget i inntektsskatten på egen bolig fra 80 000 til 90 000 kroner (−0,1 mrd. kr)
2003Regjeringens forslag
▼ −0,8 mrd. kr
Lettelse
ca. 174 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Øke innslagspunktene i toppskatten til 340 700 kroner i klasse 1 og 364 000 kroner i klasse 2 (−0,5 mrd. kr)
2002Regjeringens forslag
▼ −0,6 mrd. kr
Lettelse
ca. 130 kr mindre i skatt per innbygger.
Størst virkning: Økt innslagspunkt i toppskatten til 320 000 kroner (−1,9 mrd. kr)
2001Regjeringens forslag
▲ +3,5 mrd. kr
Skjerpelse
ca. 770 kr mer i skatt per innbygger, ca. 2 kr per dag.
Størst virkning: Fjerne forsørgerfradraget (+2,0 mrd. kr)
2000Regjeringens forslag
▲ +2,3 mrd. kr
Skjerpelse
ca. 512 kr mer i skatt per innbygger, ca. 1 kr per dag.
Størst virkning: Fjerning av forsørgerfradraget i skatt (+2,1 mrd. kr)

Per innbygger er endringen delt på folketallet 1. januar samme år (SSB tabell 05803), også barn. Det er et gjennomsnitt, ikke det den enkelte faktisk får i lettelse eller betaler mer.

2000: Fjerning av forsørgerfradraget i skatt: Motsvares av økt barnetrygd (egne rader i tabellen).
2000: Endringer i formuestillegget for pensjonister: Formuestillegget inngår i skattebegrensningsregelen for pensjonister.
2001: Fjerne forsørgerfradraget: Motsvares av økt barnetrygd (egen rad i tabellen).
2001: Økt skatt på aksjeutbytte: Skatt på utbytte til personlige aksjonærer.
2006: Innføre skjermingsmetode for aksjeinntekter, avvikle delingsmodell for aktive eiere mv: Skatt på utbytte til personlige aksjonærer; vedtatt i skattereformen 2006.
2016: Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 25 pst., med justering 1, 2 i skatt på utbytte: Gjelder både personer og selskaper; tabellen skiller ikke mellom dem.

Hva betyr det for deg?

Velg en inntekt og se hvor mye skatt den ville gitt med reglene for hvert år.

Nominelt: samme kronebeløp hvert år. Fordi lønninger og priser stiger, var 550 000 kr en høyere inntekt tidlig i perioden enn nå. Forenklet beregning for en enslig person med standard fradrag, ikke en skatteberegning.

Skatt per år

Lønn på 550 000 kr. Skatt i kr.

Kilde: Skatteregler for hvert år (regjeringen.no og Lovdata), beregnet med sidens skattemodell · Beregnet

Skatt 2002, 37,7 % av inntekten

Skatt 2027 (regjeringens forslag), 22,5 % av inntekten

Nøkkeltallene er rundet til tre gjeldende siffer. Tabellen har mer nøyaktige tall.

Hvor sikre er reglene?

2002: noen tall har én kilde
2003: noen tall har én kilde
2004: noen tall har én kilde
2005: noen tall har én kilde
2006: noen tall har én kilde
2007: noen tall har én kilde
2008: noen tall har én kilde
2009: noen tall har én kilde
2010: noen tall har én kilde
2011: noen tall har én kilde
2012: noen tall har én kilde
2013: noen tall har én kilde
2014: noen tall har én kilde
2015: noen tall har én kilde
2016: noen tall har én kilde
2017: kontrollert mot to kilder
2018: kontrollert mot to kilder
2019: kontrollert mot to kilder
2020: kontrollert mot to kilder
2021: kontrollert mot to kilder
2022: noen tall har én kilde
2023: kontrollert mot to kilder
2024: kontrollert mot to kilder
2025: kontrollert mot to kilder
2026: kontrollert mot to kilder
2027: noen tall har én kilde

Kontrollert mot to kilder betyr at hvert tall i skattereglene for året står likt i Stortingets vedtak (Lovdata) og i Finansdepartementets skatteproposisjon. Det gjelder 2017–2021 og 2023–2026.

Én kilde betyr at minst ett tall bare er funnet ett av stedene. Ingen kilder er uenige, men tallet er ikke dobbeltsjekket.

2002–2004 og 2015: Fellesskatten til staten, skattøren til fylket eller skattøren til kommunen har bare én kilde. Det kan påvirke skatten på lønn som vises her.
2005–2014, 2016 og 2022: tallene med én kilde gjelder bare satser og fradrag i Finnmark og Nord-Troms, skattebegrensningen for pensjonister eller minstefradraget for pensjon. Beregningen her er for lønn og vanlig bosted, så den påvirkes ikke.
2027: regjeringens forslag. Det finnes bare i proposisjonen, så de fleste tallene har én kilde til Stortinget har vedtatt budsjettet.

Stiplede linjer markerer strukturbrudd. Skatten før og etter er ikke regnet på samme måte.

2016: toppskatten ble erstattet av trinnskatt, og skatten på alminnelig inntekt ble satt ned. Skatten er regnet på en annen måte før og etter.

Personskatten i statsbudsjettet

Staten får fellesskatt, trinnskatt og trygdeavgift fra personer. Skatten til kommunen og fylket er ikke med.

Personskatt til staten

Løpende kroner, slik de står i hvert års budsjett.

ForslagVedtatt

Kilde: Gul bok 2000–2027, Finansdepartementet, saldert budsjett 2004–2026, Stortinget, kap. 5501 post 70, 72 og 75 og kap. 5700 post 71 · Forslag og vedtatt

2027 (forslag)

Fellesskatt

Trinnskatt (toppskatt før 2016), formuesskatt mv.

Trygdeavgift

Rundet til tre gjeldende siffer. Tabellen har tallene for hvert år.

Stiplet linje markerer et strukturbrudd. Tallene før og etter er ikke sammenlignbare.

2019: budsjettposten for fellesskatt (kap. 5501 post 72) ble delt. Før 2019 var også fellesskatten fra selskaper med, så personskatten ser større ut enn den var.

Budsjettet viser det staten regner med å få inn det året, ikke provenyvirkningen av endringene. Beløpet vokser også når lønningene og antall sysselsatte øker.
Formuesskatten til staten står på samme budsjettpost som trinnskatten og er tatt med. Regnskapstall finnes ikke per post her ennå.

Kilde: Gul bok 2000–2027, Finansdepartementet, saldert budsjett 2004–2026, Stortinget, kap. 5501 post 70, 72 og 75 og kap. 5700 post 71 · Forslag og vedtatt 2000–2027

Kilder

Skattereglene er hentet fra Stortingets skattevedtak, folketrygdvedtak og endringslover i Norsk Lovtidend avd. I og kontrollert mot tabellene i skatteproposisjonen. Skatteendringene er tabellen over provenyvirkninger i skatteproposisjonen for hvert budsjettår.

Lovdata: Norsk Lovtidend avd. I (lovtidend-avd1-2001-2025.tar.bz2), Norsk Lovtidend avd. I (lovtidend-avd1-2026.tar.bz2). Lovdatas åpne data, lisens NLOD 2.0, Lovdata som kilde.